husebyhaug_med_skilt_og_mollestein

VELKOMMEN TIL HUSEBY I LIER.

Huseby ligger like ved Rv 282 vest for Lierelva, og om lag 1 km nordøst for Amtmannssvingen. Kulturmiljøet har kulturminner både fra jernalder, middelalder og nyere tid, og omfatter tunene på Søndre og Nordre Huseby og Øgården, samt deler av jordene omkring gravhaugene og det gamle elveleiet.   Lier kommune har, i samarbeid med grunneier og Buskerud fylkeskommune, etablert en god parkeringsplass for tilreisende gjester. Det er laget en hellelagt kultursti med symboler fra vikingtid, som går fra p-plass (kryss veien) forbi nordre gravhaug via St. Hallvard brønn og videre forbi søndre gravhaug. Du finner 3 informasjonstavler og sittebenk brønnen langs stien.  Lier kommune har også utarbeidet et eget undervisningsopplegg for skolen, kalt “Husebykista” to kister fulle av gjenstander som til sammen forteller historien om Huseby fra vikingtid og framover. HUSEBY – EN DEL AV PILEGRIMSLEDEN GJENNOM LIER Pilegrimsveien gjennom Lier er en del av pilegrimsleden Tønsberg – Oslo. Denne strekningen strekningen er unik. Ingen annen strekning i Norge byr på så mange middelalderkirker, hellige kilder og lokale valfartsmål. Leden ble offisielt åpnet i 2006.   KONGELIG ADMINISTRASJONSSENTER I SEN VIKINGTID OG TIDLIG MIDDELALDER Gravhaugene på Huseby er høyt prioriterte kulturminner i nasjonal sammenheng, med klar tilknytning til rikssamlingsprosessen. Jamfør innstillingen til Norsk kulturråd i 1966 ble de vurdert til ”å være enestående gravminner med særdeles stor antikvarisk verdi som bør sikres ved utvidet fredning. Bevaringsområde anslagsvis 10-15 mål”. Huseby er trolig del av en eldre Linnes-gård som kongene under rikssamlingstiden gjorde til kongelig besøksgård. Slike gårder inngikk i et større militært og administrativt system som en finner spor etter over hele Skandinavia, samt på Vesterhavsøyene. I Norge finnes særlige konsentrasjoner på Østlandet og i Trøndelag. Innen nyere forskning er disse landsdelene ansett for å være de siste som ble lagt inn under rikskongedømmet, og tolkningen er at Huseby-gårdene representerer konfiskerte storgårder med røtter lengre tilbake i vikingtiden (Westerdahl og Stylegar 2004). Kulturmiljøet på Huseby i Lier er sjelden godt eksempel på en slik gård, med flere bevarte kulturminner fra den aktuelle perioden. Det er ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser av to haugene, men i 1998 ble det gjort registreringer ved Rv 289 like øst for gården. Her ble det påvist to store kullkonsentrasjoner med ukjent funksjon (ID 119396). Det ble også funnet del av en brynestein og tegl med stempel (C52009), og i nærheten er det også funnet et vikingtidsspyd (C52494). Dette viser at området har et svært høyt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. MIDDELALDERENS KIRKESTE Huseby kirke og Huseby sogn nevnes i middelalderen. Kapellet som stod her var viet St. Olav, og skal ha vært bygd kort tid etter kristningen (før 1060). Ifølge tradisjonen skal gården tidligere ha vært senter for Ull-kultus (Fladby 1962), noe som kan peke i retning av makt- og kultstedskontinuitet.   ST.HALLVARD OG ST.HALLVARDS BRØNN Like øst for de to gravhaugene ligger St.Hallvards brønn (ID 39110). Helt frem til midten av 1800-tallet valfartet folk til denne kilden og drakk av vannet som var helsebringende. Kvaliteten på vannet har imidlertid vært dårlig i manns minne, nærmest som brunlig farget slam. Også ved registreringene på 1960-tallet var kilden muret og gjengrodd, med rester av treverk stikkende opp. To sementringer var satt ned i brønnen for at den skulle kunne brukes. Tømmeret ble vurdert til ikke å være særlig gammelt. På 1970-tallet ble kilden satt i stand og utstyrt med en ny og enkel laftet tømmerkasse.

Brosjyre om Huseby og St.Hallvard  (2017)

Brosjyre om St.Hallvard (1993)

 

This slideshow requires JavaScript.