Kongeveien – Norges første kjørevei

Kongeveien ble til etter et sølvfunn i 1623, og gjennom Lier gikk den fra Lierstranda og Amtmannsvingen, opp Ringeriksveien og Paradisbakkene og til Lierskogen før den endte i Asker.

Sølvfunn ved Kongsberg
Veiens historie starter med sølvfunnene i Øvre Sandsvær (Kongsberg) i 1623, hvor to barn fant noen skinnende steiner i et område der de gjette sauer.

Kongens stattholder fikk undersøkt sølvet. Prøver ble tatt og kong Christian IV varslet. Våren 1624 kom han til Norge for å se på funnene. Sølvforekomstene viste seg å være drivverdige, og da ble det handlet raskt.

Vei måtte bygges for å transportere sølvet trygt fram. Etter kongelig forordning på Akershus slott den 2. mai 1624, ble veiarbeidene satt i gang.

Den første strekningen ble bygd som ridevei til Vestfossen og kjørevei til Hokksund. Senere ble veien ført videre til Bragernes, gjennom Lier og fram til hovedstaden. Kongeveien gjennom Lier ble bygget i 1665. På den tiden var Kongeveien landets eneste kjørevei på sommeren. Først i siste del av 1700-tallet kom veibyggingen i gang for fullt her i landet. Den gamle Kongevegen var i bruk til 1865. Da sto den nye hovedveien fra Frydenlund på Lierstranda til Tveten på Lierskogen ferdig, også kalt Christiania-chausséen. I dag er veien kjent som de gamle Lierbakkene.

Kongeveien ved Båhus gård

Veitrafikken økte kraftig utover 1960-tallet, noe Lierbakkene ikke var dimensjonert for. Arbeidet med ny E18 ble derfor startet i 1965 og første etappe åpnet i desember 1967. Siste etappe sto ferdig i 1975, og samme år åpnet Kjellstadbommen, den første i sitt slag i Norge. Trafikantene betalte bompenger til 2001.

Paradisbakkene
En del av den gamle Kongeveien som går gjennom Lier blir kalt Paradisbakkene.

«…allerdeiligst, til Forlystelse for Skjønnere af Naturens Herligheder, viser den sig naar man Landeveien fra Christiania kommer til at naae Høiden af Paradis-bakkerne. Her møder Øiet et særdeles intageligt Syn, det seer her i et Øiekast Vande med hosliggende Byer og Skibe, udflydende Elve, Sletter prydede med smukke Agre og Enge, grønne Lunder, dyrkede og beboede Bakker, ophøiede Fielde bedækkede med grønne Skove, og overalt tæt paa hinanden smukt bebyggende Gaarder; af alt dette sees og sluttes, at kun faa Stæder forekommer hvor naturen har saa samlet sine Herligheder til Sindets og Øinenens Forlystelse. Man Slutter heraf, at disse Herligheder haver været anseet for et jordisk paradis, hvorefter de ovenmeldte Bakker i ældre Tider skulde have faaet sitt Navn.»

Slik lovpriser Jens Essendrop den vakre utsikten fra Paradisbakkene i sin beskrivelse fra Lier fra 1761. Han var ikke alene om å bli slått av stedets skjønnhet. Diktere og malere i inn- og utland har skildret utsynet over Lierdalen fra de berømte høydene.

Kongeveien

Bakke opp og bakke ned
De første kjøreveiene i Norge var bygget etter prinsippet «bakke opp og bakke ned». Det sies at veistikkingen ble utført ved at skriver, fut og lensmann stilte seg på hver sin haug. Mellom haugene trakk de en rett linje. I denne linjen var det ofte svært steile partier. De bratte Paradisbakkene skapte problemer for hest og folk, særlig i vårløsningen. Dette fikk blant annet Nicolai Wergeland erfare. Våren 1814 var han på reise fra Kristiansand til Eidsvoll som utsending til riksforsamlingen. I bakkene måtte han gå av vogna. «Min reisekamerat ville slett ikke tro at han var i Paradis der vi vadet i søla!», skrev presten etter reisen.

Vandring langs Kongeveien
I dag kan du følge veien over lange strekninger. Du starter ved den første avstikkeren til venstre fra Fossvegen, nær Glitre Energi. Snart får du et inntrykk av hvilken stigning det var for hest og vogn.

Midtveis i bakken kommer du til Nedre Overn, en eiendom på 135 mål der Lier Bygdetun nå ligger. På Bygdetunet finner du gamle bygninger fra Lier som er tatt ned, bevart og gjenreist av Lier Historielag.
Når alle husene er gjenreist på Lier Bygdetun, vil hele området fremstå som et samfunn fra tidligere tider med en komplett hovedgård og husmannsplass, samt et bygdesentrum. Plasseringen, avstanden mellom husene og tidsriktig kulturlandskap gir et autentisk inntrykk. Dette er unikt i Norge.

Ved Bygdetunet finner du også en gravhaug. Følg den skiltede naturstien fra parkeringsplassen for å komme dit.

Lier Bygdetun

Langs Paradisbakkene oppover mot Tranby vil du se et Kongeveisymbol, plassert i forbindelse med Kulturminneåret i 1997. Oppe ved Kirkelinna brytes den gamle veilinjen, men du finner den igjen ved foten av Joseph Kellers veg. Her har den fått navnet Høgdabakken.

Strekningen videre mot Lierskogen er rik på kulturminner: Marmorbruddene som kom i gang i 1744, Frederik Vs obelisk, som er et minnesmerke over kongens besøk i 1749, og skansene på Gjellebekk fra den store nordiske krig i 1716. Øst for Lierskogen Pukkverk, i tett løvskog, gjemmer sporene etter AS Tranby og Gjellebæk Kalkbrudd (1917-1928) og Auvi Kobbergruve (1751-1893) seg.

Tekst: John W. Jacobsen

Historiske bilder: Lier Historielag