Historien om Lier sykehus

Tidlig på 1900-talet tok myndighetene et betydelig grep for å bedre vilkårene for det psykiske helsevernet i Norge. I tillegg til nye behandlingsmetoder, så man nå også behovet for å gi de mange pasientene i privat pleie en profesjonell behandling i institusjon.

Fylkene Buskerud og Vestfold gikk i 1921 sammen om å bygge et felles «sindsykehus» på gården Foss i Lier. Valget av Lier som lokalisering for det nye sykehuset var ikke tilfeldig. Lierbygda hadde lang tradisjon for å ta vare på pasienter med psykiske lidelser i privat pleie. Allerede i 1877 tok de første 15 «sinnsyge» pasientene inn hos Gunder Opsahl på Tranby. Det ble begynnelsen på det som etter hvert ble kalt «Lierkoloniene», pasienter som var i forpleining på gårder i Lier. I 1912 var hele 426 pasienter fra store deler av landet i private institusjoner i bygda. Dette tallet steg til 600 fram til åpningen av Lier sykehus.

Distriktslege Wilhelm Grimsgaard i Lier møtte stadig syke pasienter som var i forpleining på gårder i Lier som koordinator for «Lierkoloniene». Han så behovet for å plassere de sykeste i en institusjon, og ble pådriver for å bygge et asyl hvor de kunne samles. I 1919 ble et arbeidsutvalg opprettet, og Grimsgaard ble leder og drivkraft i utvalget. Eiendommene Foss og Hafskjold ble kjøpt i 1921 for å bygge asyl for Buskerud og Vestfold.  Rett til vann fikk anlegget fra Damtjern. Grimsgaard engasjerte arkitekt Viktor Nordan til planlegging og gjennomføring av anlegget. Valget av Nordan falt naturlig fordi han i årene etter 1900 hadde opparbeidet seg en betydelig kompetanse på sykehus.

I løpet av de neste fem årene ble det bygget et sykehusanlegg med plass til 552 pasienter fordelt på seks store pasientblokker. I tillegg ble det reist to større bygninger for økonomifunksjoner og vaskeri, samt portnerbolig og kapell.

Lier Asyl ble ferdig i 1926, og de ærverdige bygningene ble tatt i bruk på nyåret.

Ved byggingen av sykehuset ble det lagt stor vekt på at omgivelsene skulle være attraktive for pasientene. Allerede valget av tomt var et godt bidrag til å skape lyse og varme omgivelser. I tillegg ble området opparbeidet som en landskapspark med variert vegetasjon.

Asylet skulle være et hjem for pasienter med «syge sind» som kanskje måtte leve der hele eller mesteparten av livet. Man trodde på terapi gjennom arbeid, og pasientene drev med gårdsarbeid, matproduksjon eller annen produksjon.

Deler av den gamle gårdsbebyggelsen på Foss Gård ble tilrettelagt for den nye bruken, og drift av gårdsbruket ble et viktig element i sykehusets behandlingsopplegg. Sykehuset var selvforsynt, med jordbruk og egne gartnere.

Pasientene sov på sovesaler med inntil 25 pasienter. De sykeste bodde på sikrede enerom i egne bygninger. Kvinner og menn bodde i hver sine hus.

Lier sykehus ble raskt den største arbeidsplassen i Lierbygda. Byggingen skjedde i en periode med stor arbeidsløshet, og asylet ble viktig for sysselsettingen i Lier både under byggingen og etter at det sto ferdig. Driften ga dessuten grunnlag for en rekke underleverandører av varer og tjenester. Mange bygdefolk ble også trukket inn for å bidra med kulturelle tilbud og aktiviteter som kunne spre lys og glede i pasientenes hverdag. Sykehuset og det lille samfunnet som grodde fram, har vært en viktig del av Liers sosiale og kulturelle liv.

Bruken av privat pleie i Lier fortsatte imidlertid også etter at sykehuset kom i drift. Mange gårder hadde tilrettelagt for å huse pasienter, og hadde dette som en viktig del av driftsgrunnlaget. For den som reiste med bil gjennom Lier var synet av pasienter på vandring langs veiene – sent og tidlig – en del av bygdas uttrykk.

Grunnleggeren av Lier Sykehus, dr. Grimsgaard døde i 1937, og overlege Ottar Lingjærde tok da over som direktør på Lier sykehus. Den nye direktøren hadde et mer medisinsk syn på sinnsykdom, og tok i bruk nye behandlingsmetoder. Noen av dem ble senere omstridte, som lobotomi, sovekurer, LSD og sjokkbehandling.

I 1959 skiftet Lier asyl navn til Lier sykehus.

På det meste var omkring 600 pasienter innlagt, alle med psykiske lidelser. Noen lettere, andre mer alvorlige og kroniske. I 2011 var det redusert til 81 sengeplasser. Pasientene kom da fra Buskerud.

I takt med at nye behandlingsmetoder ble tatt i bruk, ble behovet for sengeplasser redusert. Fire av de 13 bygningene ble stengt i 1985. Utover 90-tallet ble flere bygninger stengt. Etter dette sto bygningene tomme.

I 2013 ble det vedtatt at Lier Sykehus skulle avvikles. Pasientene skulle overføres til Blakstad sykehus i Asker i påvente av nytt sykehus. Overflyttingen skjedde imidlertid gradvis og de siste pasientene flyttet først i 2017. 1. mars 2018 flyttet all virksomhet ved Lier sykehus til Blakstad sykehus i Asker. Da sto Lier sykehus tomt.

I mange tiår var sykehuset en hjørnesteinsbedrift og et eget lite lokalsamfunn i Lier. Da den siste pasienten flyttet ut, var en æra og nesten 100 års psykiatri-historie i Lier over.

I 2015 ble Lier sykehus solgt til Solon Eiendom, og sykehusområdet er nå utviklet med boliger, parker og rekreasjonsområder under navnet Lier Hageby. To av de eksisterende sykehusbygningene er vernet og bygges om til leiligheter. I tillegg er ytterligere tre bygninger, samt deler av parkanlegget bevart. De øvrige sykehusbyggene på eiendommen er revet og erstattet med småhusbebyggelse.

Bilder: Lier Historielag