Molybdengruvene i Sørumåsen

I Sørumåsen kan man finne rester av et stort gruveanlegg. Både gruvesjakter, steinfyllinger og mange murrester etter ulike anlegg er fortsatt godt synlige.

Sørumåsen består stort sett av Drammensgranitt. I granitten finner vi imidlertid det sjeldne mineralet molybden. Molybden ligner bly, men er litt lettere. Bly smelter ved 327 grader, mens molybden smelter først ved 2620 grader.

Molybden er bløtt og smidig. I stållegeringer gjør molybdenet materialet hardere og seigere. Det er også meget motstandsdyktig ved høye temperaturer og blir brukt til rakett- og jetmotorer, kanoner, spesialverktøy og smøremiddel. I aluminiumsindustrien inngår også molybden som en viktig bestanddel fordi det gjør produktene mer smidig.

De første funnene av molybden i Sørumåsen ble gjort allerede i 1918. Da ble forekomsten mutet og registrert hos bergmesteren på Østlandet. Å mute betyr å melde fra om funnet og søke tillatelse til å sette i gang drift. Driften i Sørumåsen startet trolig rett etter at funnene ble gjort, men den varte bare noen få år på grunn av nedgangen i konjunkturene etter første verdenskrig.

Under andre verdenskrig ble det ny drift i åsen. Gruvene var viktige for tyskerne. Det var få forekomster med molybden i Europa, og de trengte molybden til krigsindustrien. De forberedende arbeidene startet allerede i 1940. Det tok lang tid å reise anlegget som besto av mange spesialbygninger. For å utvinne molybdenet, ble det bygd et flotasjonsverk (daglig kalt «vaskeri») som hadde kapasitet på 80 tonn råmalm i døgnet.

Driften startet i 1944. På det meste var det sysselsatt 95 arbeidere og 7 funksjonærer.

Området viser tydelige spor etter driften. Hovedveien går fra vestsiden av Skapertjern og i slynger nedover og ender ved inngangen til hovedgruva. Langs hele veien har det ligget flere bygninger, og man ser også tydelige rester etter et dagbrudd. Den nederste sideveien fører fram til restene etter administrasjonsbygget, laboratoriet og et par boliger. Der står også restene av transformatorkiosken, en gang et tydelig landemerke oppe i Sørumåsen, før den ble skjult av vegetasjonen.

Gruvegangene gikk dypt inn i fjellet. Hovedstollen var flere hundre meter lang, og ut fra den var det mange mindre sidestoller. En 40 meter dyp sjakt førte opp i dagen omtrent midtveis, og en annen sjakt sørget for ventilasjon. I området ved hovedgruva lå viktige driftsbygninger, spise- og hvilebrakka og «vaskeriet»; sistnevnte var et byggverk av store dimensjoner.

Fra gruva ble den brutte malmen ført ut av tunnelen på lave gruvevagger drevet av et elektrisk lokomotiv. De utsprengte steinmassene ble knust til pukk og så malt til fine sandpartikler før det gikk gjennom en prosess i vaskeriet. Sluttproduktet ble fylt i 40 kilos papirsekker og kjørt til Spikkestad stasjon med hester forspent lave sleder (brigger).

I løpet av halvannet år ble det utvunnet knapt 17 tonn molybden i gruvene. Siden produksjonen fant sted mot slutten av krigen, fikk leveransene trolig ingen betydning for den tyske krigsmakten.

Etter kapitulasjonen ble gruvene beslaglagt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Videre utvinning av molybden var ikke lønnsomt. Det ble en kort tid gjort forsøk på å bruke anlegget til annen småindustri med produksjon av loppepulver og søtningsstoffet sakkarin. Til slutt ble hele anlegget kjøpt av en grosserer som solgte det mest verdifulle. Resten ble auksjonert bort i 1949.

Veibeskrivelse
Fra Skapertjern kan du følge skiltet vei vest for vannet. Veien slynger seg nedover til hovedgruva, og det er mange rester å se underveis.

Fra den gamle Drammensbanen (fra jernbanebrua ved Linneslia/Sørumlia) kan du følge skilt mot Skapertjern oppover til hovedgruva og videre derfra opp til Skapertjern. Anlegget ligger ca. 500m fra jernbanebrua.