Thorleif Haug

Thorleif Haug ble født 29. september 1894 på Vivelstadhaug i Lier og vokste opp på Årkvisla. Han ble regnet som verdens beste skiløper i 1920-årene.

Skikongen
I de første olympiske vinterlekene i Chamonix 1924 tok Thorleif Haug tre gullmedaljer (18 km, 50 km og kombinert).

Haug vant også femmila i Holmenkollen seks ganger (1918, 1919, 1920, 1921, 1923 og 1924), ingen andre har gjort det siden.

Han vant Kongepokalen i Holmenkollen i 1919, 1920 og 1921.

I 1919 ble Thorleif Haug tildelt Holmenkollmedaljen.

Thorleif Haug i full fart. Skirenn her i distriktet. Ca. 1922.

Thorleif Haug representerte først Lier Skiløberforening, men gikk over til Drammen Skiklubb i 1912. Drammen Skiklubb gikk inn i Drafn i 1916.

Thorleif Haug la verden for sine ski gjennom konkurranseidretten, og den lille plassen Årkvisla i Lier ble gjennom Haugs innsats i nasjonalidretten dermed en del av nordmenns bevissthet.¹⁾

Thorleif Haug opparbeidet seg en enorm popularitet og betydde mye for skisportens fremgang i Norge. Hans internasjonale suksess la grunnlaget for samfunnsoppdraget til Norges Skiforbund, at Norge skulle tilstrebe seg på å være verdens beste skinasjon. Haug var også et stort forbilde for mange i skimiljøet i Lier.

Dør brått
12. desember 1934, bare 40 år gammel, dør skikongen brått etter å ha pådratt seg høy feber og lungebetennelse. Thorleif Haugs grav er på Bragernes kirkegård.

I 1946 ble det reist en statue av Haug, først ved Grev Wedels plass i Drammen, deretter ble den flyttet til innkjøringen til Spiralen, i starten av Thorleif Haugs vei. Det var den første statuen av en norsk idrettsutøver. I november 2018 ble statuen flyttet til Spiraltoppen.

Hauer’n
Haugs klubb Drafn startet i 1966 turrennet Thorleif Haugs Minneløp, som går fra Kanada i Lier til Spiralen i Drammen. Rennet har siden 2003 vært en del av Thorleif Haug Skifestival, også kalt Hauer’n.

Om Thorleif Haug skrev kong Olav V:
«Minnet om skikongen Thorleif Haug vil alltid stå levende for meg, ikke bare på grunn av hans enestående prestasjoner som skiløper, men kanskje særlig på grunn av de karakteregenskaper og den idrettsånd han alltid viste i alle sin ferd som idrettsmann.»¹⁾

Kilde
1)Den evige sne – en skihistorie om Norge, Tor Bomann Larsen, Cappelen Damm, 2016.